Jeg er glad i rykter –

– når de er av det gode slaget, vel å merke. Forleden bøyde Trond Moi seg mot øret mitt mens vi satt ved middagsbordet i Provence og bekreftet at han skaper en fransk bistro bare noen svømmetak fra brygga hvor jeg bor her i byen min, Kristiansand. Nå har jeg jo ikke tenkt å komme dryppende våt til mitt nye stamsted for fransk kulinarisk glede. Men å kunne rusle avsted fem minutter for en herlig løksuppe, boeuf bourguignon, kanskje en bouillabaisse, lune oster og all verdens lykke på en bistro i Kristiansand, det er altså et sant rykte som er verd sin vekt i ekte glede.

Det blir nok lun stemning, kanskje rødrutete duker innimellom, sikkert noen gamle, franske merkverdigheter hentet på en brukthandel i Normandie eller Provence. Eller på Emmaus, disse rare butikkene hvor folk setter ting og tang de ikke har bruk for. Så betaler man litt for det man finner, og pengene går til glede for lokalbefolkningen, som en landsbyfest…

Jeg har hørt rykter om en presidentfrue i la belle France som ga deler av sin fjonge garderobe til en lokal Emmaus….

Med bilder fra høsten i Provence og matglade dager med Trond i min landsbyidyll, sier jeg à très bientôt på Bistro-hva-den-nå-enn-skal-hete. Vi kan jo ta et brusende glass i solen hos meg før vi setter oss til bords på Tronds nye bistro i 2024.

Pssst, Trond er tilbake hos oss i Provence med sine kulinariske overraskelser i februar mens mimosaen blomstrer og trøflene jaktes på. Du må gjerne la deg friste. Og godeste Oscar Wilde pleide å si at den eneste måten å komme over en fristelse på, er å gi etter for den. ❣ Så vet du det.