og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at afsætte fruktbart slam.
Der er meget for lidt af ingenting
på alt for manges program.
Jeg hadde allerede travet rundt i mang en krok av Frankrike i årevis da jeg kom til Provence første gang rundt 1980. Vi ble innstallert i et av paléene på andre siden av elven for Avignon. Jeg anbefaler med glede å bo i disse historiske husene. Det er enkelt og storslagent på én gang.
Historien fra pavetiden mente jeg sto med skrift i veggene. Og de gangene jeg har tatt inn der siden, har jeg som regel spist i hagen på kveldene; enkel, provencalsk mat med lokalt og godt i glasset. Av alle steder var det her Piet Hein fant veien til mine sanser. Og med ordene om å leve langsomt la jeg til for meg selv at omtrentlige klokkeslett var en velsignelse, og at i Provence kunne jeg senke skuldrene i et vennligsinnet og rolig landskap. Og den følelsen har jeg båret med meg i alle år siden. Jeg elsker Provincia Romana og den historien de gamle romere la igjen i dette skjønne området. Og jeg elsker de senkede skuldre og de omtrentlige klokkeslett. Akkurat den roen det gir meg, deler jeg gjerne.
