Kunstneren er virkelighetens scenograf

I en nydelig oase av farger i Provence, blandt gamle vingårder med vinranker på geledd, senker vi skuldrene i et vennligsinnet og rolig landskap med innspirerende og glade dager. Umerkelig og på en naturlig måte blir en gruppe ukjente mennesker smeltet sammen til en vennegjeng når kunstmaler Siri Årdal lirker frem en skaperglede som ligger i alle mennesker, om enn godt skjult for noen. I den vakre stillheten i Provence følger vi naturen og finner frem den fargerike paletten. Så brytes roen når vi samles rundt veldekkede matbord og lar samtalene summe. For god mat og godt drikke er god næring for det kreative.

Det er i sannhet også stedet vi bor på når vi inviterer til malekurs fra søndag 26. april til lørdag 2. mai i år. Herskapshuset som gjestfritt gir oss hjemmefølelsen har en varm historie fra 1700-tallet da familien som bygde det importerte silkeormer fra Kina. I Provence var klimaet slik det skulle være for å få frem den vakreste silken.

Visst trengtes det både handlekraft og kapital for å sette i gang en slik produksjon. Det gjenspeiler da også eiendommen som tilhørte samme familie helt til nye, handlekraftige eiere kom til for ca 10 år siden Huset og hele eiendommen fikk en total gjennomgang for å løfte frem fordums eleganse og dagens krav til god komfort. I hagen, en park nærmest, ble det anlagt et stort saltvannsbasseng, urtehagen kom frem, og det ble anlagt stier til vandringer og flere sittegrupper. Det gamle redskapshuset ble et vidunderlig utekjøkken med stor patio. Og det er her Siri samler alle til dager med lek på lerret og kraftige farger.

All denne herligheten ligger midt i en vakker, provencalsk landsby der livet leves slik det har vært levd gjennom tidene. Tilsynelatende er det kun menneskenes arbeidsmuligheter som endres. Med digitale hjelpemidler kan slike gode samfunn opprettholdes og tilrekke nye, talentfulle mennesker. Slik som det engelsk-tyske paret som har kommet til landsbyen og åpnet et vinhus som er omtalt i store internasjonale aviser i både USA og Europa. Vi liker å besøke dem for å nyte og kjenne på landbruksproduktet som står så stødig og stolt i fransk historie. Og så er de inspirerende og vennlige mennesker som elsker å formidle med hodet og hjerte sin kunnskap og pasjon for smakfulle produkter i høye stetteglass.

Rundt landsbyen er det et flott turterreng for sportslige og bedagelige turer. At egnens to klostre alltid har en åpen dør, er hyggelig. Det hender vi besøker en messe for å få med deres gregorianske sang. Og det vekker en viss debatt hvorfor St. Josephs klosteret for nonnene er så ribbet for utsmykking og nakent i all sin relgiøsitet, mens munkenes kloster oser av utsmykking og liv. Og hvorfor den hellige kilden er ved munkenes domene… Det får sving på tankene.

På malekursene til Provencereiser og Siri Årdal liker vi å ønske en av de gamle mestere velkommen som en gylden tråd under våre dager sammen. Denne gangen er Cezanne vår «gjest». Derfor besøker vi Aix-en-Provence, hans vakre fødeby, som huset en fargerik kunstnerkoloni. I dag fornemmer man den gamle, stolte historien samtidig som byen oser av liv, energi og utvikling takket være sitt kjente universitet. Det var romerne som grunnla byen – de tok jo for seg hele Provence, derav navnet som kommer av Provincia Romana. Og navnet Aix kommer fra latinske aqua som betyr vann og ble grunnlagt just der den ligger pga alle vannkildene. Derfor er det ingen by som har flere vakre fontener enn Aix. Det er heller ingen andre byer som har maken til paradegaten Cour Mirabeau. Med sine fontener, plataner og ingeniørkunst, ligger vannhullene tett.

Og vi skal selvsagt leske oss på Cezannes stamsted, der han satt med sine kunstnervenner. Der kan vi dele historier som lever fra den gang de store mestere sikkert både oppmuntret hverandre og hadde sterke meningsutvekslinger om datidens kunstretninger og det levde livet som jo kunne være brutalt for mennesker som åndet for sin kunst. Og så kan vi betrakte denne vakre gaten som er bygget slik vi vel forbinder med feng shui i dag; Gatens bredde og lengde står i harmoni med bygningenes størrelse osv. Det er vakkert og beroligende.

At vi skal bli kjent med Mont Victoire som Cezanne stadig malte fra alle vinkler for å få frem det spesielle lyset som gjengspeiles i fjellet, er en inspirasjon å ta med seg. Ved fjellets fot skal vi til en herlig landsby, og vi skal spise og drikke godt her hvor Cezanne omtales som byens store sønn.

Med bilder fra tidligere kurs ønsker vi varmt velkommen til gode dager i underbare Provence hvor det er lett å skjønne hvorfor vi sier at kunsteren er virkelighetens scenograf. Og det er altså søndag 26. april til lørdag 2. mai denne våren.